Hva er forbrukerkjøpsloven?
Forbrukerkjøpsloven regulerer kjøp av ting mellom en forbruker og en selger som opptrer i næringsvirksomhet. Dette betyr at loven typisk gjelder når en privatperson kjøper en vare fra en butikk, nettbutikk, bilforhandler, båtforhandler eller annen profesjonell selger. Loven gjelder ikke vanlige kjøp mellom to privatpersoner. Slike kjøp reguleres normalt av kjøpsloven.
Formålet med forbrukerkjøpsloven er å gi forbrukeren et sterkere vern enn det som gjelder i ordinære kjøpsforhold. Forbrukeren er som regel den svakere parten i avtalen, mens selgeren ofte har mer kunnskap, erfaring og kontroll over varen, avtalevilkårene og salgsprosessen.
Forbrukerkjøpsloven er derfor særlig viktig i saker om feil og mangler ved bil, båt, bobil, campingvogn, elektronikk, møbler, hvitevarer og andre varer kjøpt fra næringsdrivende.
Når gjelder forbrukerkjøpsloven?
Forbrukerkjøpsloven gjelder når tre hovedvilkår er oppfylt:
- Det må være et kjøp av en ting.
- Kjøperen må være en forbruker.
- Selgeren eller selgerens representant må opptre i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Dersom en privatperson kjøper en bil til privat bruk fra en bilforhandler, vil dette normalt være et forbrukerkjøp. Dersom et aksjeselskap kjøper den samme bilen til bruk i virksomheten, vil kjøpet normalt falle utenfor forbrukerkjøpsloven.
Loven gjelder også enkelte særlige tilfeller, blant annet tilvirkningskjøp, der varen skal produseres eller tilpasses etter avtale med forbrukeren.
Hva er forskjellen på kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven?
Den viktigste forskjellen er hvem partene i kjøpet er.
Kjøpsloven gjelder typisk ved kjøp mellom to privatpersoner, eller mellom to næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven gjelder når en privatperson kjøper fra en profesjonell selger.
En annen viktig forskjell er at forbrukerkjøpsloven som hovedregel ikke kan fravikes til skade for forbrukeren. Det betyr at selgeren ikke kan avtale seg bort fra forbrukerens lovbestemte rettigheter. Selgeren kan derimot gi forbrukeren bedre rettigheter enn det som følger av loven, for eksempel gjennom en garanti eller utvidet returrett.
Hva kan forbrukeren kreve ved feil og mangler?
Dersom varen har en mangel, kan forbrukeren etter omstendighetene kreve:
- retting
- omlevering
- prisavslag
- heving
- erstatning
- tilbakehold av kjøpesummen
Hvilket krav som kan gjøres gjeldende, avhenger av mangelens art, om selgeren får rettet feilen, hvor alvorlig feilen er, og om forbrukeren har reklamert i tide.
Reklamasjon etter forbrukerkjøpsloven
Forbrukeren må reklamere innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. En reklamasjon som sendes innen to måneder fra mangelen ble oppdaget, vil alltid være sendt i tide.
I tillegg gjelder det absolutte reklamasjonsfrister. Hovedregelen er to år fra levering. Dersom varen eller deler av varen ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger enn to år, er reklamasjonsfristen fem år. For enkelte digitale ytelser og oppdateringer gjelder særlige regler.
Viktige endringer i forbrukerkjøpsloven
Fra 1. januar 2024 ble forbrukerens rettigheter styrket på flere områder. Blant annet ble reglene om digitale elementer og oppdateringer tydeligere, og den tidligere bestemmelsen om ting solgt “som den er” ble opphevet. Det innebærer at profesjonelle selgere ikke lenger kan bruke generelle “som den er”-forbehold på samme måte i forbrukerkjøp. Eventuelle avvik ved varen må opplyses tydelig og aksepteres særskilt av forbrukeren.
Merk: Fremstillingen er generell informasjon og kan ikke erstatte en konkret juridisk vurdering. Kontroller alltid gjeldende lovtekst og eventuelle senere lovendringer før publisering eller bruk i en sak.
Forbrukerkjøpsloven med kommentarer
Nedenfor gjennomgås forbrukerkjøpsloven kapittel for kapittel. Lovteksten gjengis først, etterfulgt av en kort og praktisk kommentar til bestemmelsen.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Alminnelig virkeområde.
Loven gjelder forbrukerkjøp, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet.
Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Representant som opptrer i næringsvirksomhet er solidarisk ansvarlig med selgeren for dennes forpliktelser dersom ikke forbrukeren blir gjort uttrykkelig oppmerksom på at representanten bare opptrer som mellommann og ikke er solidarisk ansvarlig med selgeren. Ansvaret gjelder ikke når selgeren selv opptrer i næringsvirksomhet.
Loven gjelder bytte av ting så langt den passer.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 1:
Bestemmelsen angir forbrukerkjøpsloven alminnelige virkeområde. Det sentrale er at det må være tale om salg av en ting til en forbruker, og at selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. I praksis betyr dette at loven gjelder ved kjøp fra profesjonelle aktører, for eksempel bilforhandlere, butikker og nettbutikker. Dersom kjøpet skjer mellom to privatpersoner, vil det normalt være kjøpsloven som gjelder. Bestemmelsen er særlig viktig fordi den avgjør hvilket regelsett kjøperen kan bygge kravet sitt på. Forbrukerkjøpsloven gir forbrukeren et sterkere vern enn kjøpsloven.
§ 2. Lovens anvendelse i noen særlige forhold.
Loven gjelder for
| a. | bestilling av ting som skal tilvirkes (tilvirkningskjøp) |
| b. | levering av vann |
| c. | kjøp av fordringer eller rettigheter |
| d. | avtale med et nettselskap om overføring av elektrisk energi |
| e. | digitale ytelser som etter kjøpsavtalen skal leveres sammen med en ting, og som er sammenknyttet med tingen på en slik måte at ytelsene er nødvendige for tingens funksjoner. Dette gjelder uavhengig av om de digitale ytelsene skal leveres av selgeren eller en tredjeperson. Er det tvil om levering av de digitale ytelsene omfattes av kjøpsavtalen, legges det til grunn at ytelsene er omfattet av avtalen. |
Loven gjelder ikke for
| a. | kjøp av fast eiendom |
| b. | avtale om oppføring av bygning eller annet anlegg på fast eiendom |
| c. | avtale med en kraftleverandør om levering av elektrisk energi. Kapittel 5 om forsinkelse gjelder likevel ved forsinket oppstart av levering av elektrisk energi |
| d. | avtale som pålegger den part som skal levere tingen, også å utføre et arbeid eller annen tjeneste, dersom dette utgjør den overveiende del av hans eller hennes forpliktelser |
| e. | avtale om levering av digitale ytelser som ikke er omfattet av første ledd bokstav e |
| f. | kjøp av fysiske medier som etter avtalen utelukkende brukes som bærere av digitalt innhold. §§ 6, 7 og 23 gjelder likevel for levering og forbrukerens krav ved forsinket levering av slike fysiske medier. |
Med digitale ytelser menes ytelser som nevnt i digitalytelsesloven § 1 annet ledd.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 2:
Bestemmelsen presiserer hvilke typer avtaler loven gjelder for, og hvilke avtaler som faller utenfor. Loven gjelder blant annet tilvirkningskjøp, altså tilfeller der en ting skal lages eller tilpasses for forbrukeren. Bestemmelsen er praktisk viktig der avtalen både inneholder et vareelement og et tjenesteelement. Dersom tjenesten utgjør den klart overveiende delen av avtalen, kan andre lover være mer relevante, for eksempel håndverkertjenesteloven.
§ 3. Ufravikelighet. Lovvalg.
Loven kan ikke fravikes ved avtale til skade for en forbruker. Første punktum har ikke betydning for gyldigheten av avtaler som inngås etter at forbrukeren har gitt melding om et kontraktsbrudd.
Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor EØS skal anvendes på en kjøpsavtale som har nær tilknytning til EØS-statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette får en dårligere beskyttelse enn etter loven her.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 3:
Forbrukerkjøpsloven kan som hovedregel ikke fravikes til skade for forbrukeren. Forbrukerkjøpsloven er som utgangspunkt ufravikelig. Dette innebærer at selgeren ikke kan bruke avtalevilkår som gir forbrukeren dårligere rettigheter enn det loven gir. Bestemmelsen er en av de viktigste forskjellene mellom forbrukerkjøpsloven og kjøpsloven. I kjøpsloven står partene i større grad fritt til å avtale andre løsninger. I forbrukerkjøp er loven laget for å beskytte forbrukeren mot urimelige eller ubalanserte avtalevilkår.
§ 4. Risikoen for sending av meldinger.
Dersom en part gir melding i samsvar med loven og sender den på en måte som er forsvarlig etter forholdene, og ikke annet fremgår, kan avsenderen gjøre gjeldende at meldingen er gitt i tide, selv om det oppstår forsinkelse eller feil under fremsendingen eller meldingen ikke når frem til den andre parten.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 4:
Bestemmelsen regulerer hvilken av partene som har risikoen for at det under forsendelse av meldinger etter loven oppstår feil eller forsinkelser, eller at meldingen ikke når frem til adressaten. Hovedregelen er at forsendelsesrisikoen ligger på mottakeren. Dette gjelder imidlertid bare så langt “ikke annet fremgår” av loven – i så fall gjelder forsendelsesrisikoen på avsenderen.
Kapittel 2. Leveringen mv.
§ 5. Leveringsstedet.
Tingen skal holdes klar for henting på det stedet der selgeren hadde sitt forretningssted da kjøpet ble inngått. Hvis kjøpet ble inngått uten tilknytning til selgerens forretningssted, skal tingen leveres hos forbrukeren.
Dersom selgeren har mer enn ett forretningssted, legges det forretningsstedet til grunn som har nærmest tilknytning til kjøpet, med hensyn til slike forhold som partene forutsatte på den tid da kjøpet ble inngått.
Partene kan avtale et annet leveringssted.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 5:
Bestemmelsen regulerer hvor varen skal leveres dersom partene ikke har avtalt noe annet. Tidspunktet for levering reguleres av § 6. Leveringsstedet kan ha betydning for når selgeren har oppfylt sin del av avtalen, og for hvem som bærer risikoen dersom noe skjer med varen. I praksis vil leveringsstedet ofte følge av avtalen, ordrebekreftelsen eller salgsbetingelsene.
§ 6. Leveringstiden.
Tingen skal leveres uten unødig opphold og senest innen 30 dager etter kjøpet, hvis ikke noe annet er avtalt.
Er det avtalt et tidsrom for levering, har selgeren rett til å velge tidspunktet om forholdene ikke viser at valget er forbrukerens.
Har selgeren ved hentekjøp rett til å velge tidspunktet for levering, skal han eller hun i tide gi forbrukeren melding om når tingen kan hentes.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 6:
Bestemmelsen regulerer på hvilket tidspunkt tingen skal leveres. En modifikasjon av selgerens leveringsplikt følger av tilbakeholdsretten for selgeren, som følger av prinsippet om ytelse mot ytelse i § 9. Leveringstidspunktet er praktisk viktig fordi forsinkelse kan gi forbrukeren rett til å holde tilbake betaling, kreve oppfyllelse, heve kjøpet eller kreve erstatning. Dersom leveringstidspunktet er avtalt, er det dette tidspunktet som gjelder. Dersom tidspunktet ikke er avtalt, må varen leveres innen fristen som følger av loven.
§ 7. Leveringen.
Levering skjer når tingen overtas av forbrukeren. For ting som i samsvar med § 2 første ledd bokstav e skal leveres sammen med en digital ytelse, kreves det i tillegg at den digitale ytelsen er gjort tilgjengelig for forbrukeren. For ting som etter avtalen skal installeres av eller på vegne av selgeren, kreves det i tillegg at tingen er installert.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 7:
Bestemmelsen regulerer når levering har skjedd, i alle typer kjøp som er omfattet av loven. Dette har betydning for risikoens overgang, reklamasjonsfrister og vurderingen av om det foreligger forsinkelse. Lovens hovedregel er at tingen er levert når den overtas av forbrukeren, jf. første punktum. Ved vanlige forbrukerkjøp vil varen normalt anses levert når forbrukeren faktisk overtar den. Ved sendekjøp må det vurderes nærmere når varen er kommet frem og stilt til forbrukerens rådighet.
§ 8. Tilleggsplikter ved sendekjøp.
Skal selgeren sørge for at tingen blir sendt, plikter han eller hun å inngå de avtaler som trengs for å få tingen transportert til bestemmelsesstedet på egnet måte og på vanlige vilkår for slik transport.
Skal ikke selgeren tegne transportforsikring for tingen, må han eller hun når forbrukeren ber om det, gi de opplysninger som forbrukeren trenger for å kunne tegne forsikring.
Dersom selgeren leverer tingen til en fraktfører uten at det ved merking, i transportdokument eller på annen måte tydelig fremgår at den skal til forbrukeren, må selgeren gi forbrukeren slik melding som gjør det klart hva forbrukeren skal motta.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 8:
Bestemmelsen pålegger selgeren enkelte plikter ved sendekjøp. Formålet er å sikre at forbrukeren får tilstrekkelig informasjon til å kunne identifisere og motta varen. Dette er særlig praktisk ved netthandel og bestillinger der varen sendes via transportør.
§ 9. Selgerens tilbakeholdsrett.
Selgeren har ikke plikt til å overgi tingen, overlevere dokument, eller på annen måte overføre rådigheten over tingen, uten at kjøpesummen betales samtidig. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren har gitt forbrukeren kreditt.
Skal selgeren sende tingen til et annet sted, kan han eller hun likevel ikke la være å sende den, men selgeren kan hindre at forbrukeren får rådigheten før kjøpesummen betales.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 9:
Dette er en rett for selgeren til å forhindre at forbrukeren får rådighet over tingen uten at kjøpesummen samtidig blir betalt. Selgerens tilbakeholdsrett er et utslag av et hovedsynspunkt om at en kjøpsavtale normalt skal oppfylles ved at selgeren og forbrukeren utveksler sine ytelser samtidig. Bestemmelsen hjemler en tilbakeholdsrett som gir selgeren en sikkerhetsrett i egen ytelse (detensjonsrett). Bestemmelsen medfører også et oppfyllelsespress på motparten. Tilbakeholdsretten er ikke betinget av at det foreligger noe kontraktsbrudd.
§ 10. Ansvar for kostnader.
Selgeren bærer kostnadene med tingen til den er levert. Denne paragrafen gjelder ikke kostnader ved at leveringen blir forsinket som følge av forhold på forbrukerens side.
Når tingen skal sendes til forbrukeren, kan det avtales at kostnader som følger av sendingen, skal betales av forbrukeren i tillegg til kjøpesummen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 10:
Bestemmelsen regulerer fordelingen av kostnadene med tingen mellom selgeren og forbrukeren før tingen er levert. Slike kostnader kan for eksempel være frakt, forsikring eller andre leveringskostnader. I forbrukerkjøp bør slike kostnader fremgå tydelig av avtalen eller salgsbetingelsene.
§ 11. Avkastning av tingen.
Avkastning som tingen gir før den avtalte leveringstiden tilfaller selgeren, når det ikke var grunn til å regne med at den ville falle senere. Avkastning som tingen gir etter den avtalte leveringstiden tilfaller forbrukeren, når det ikke var grunn til å regne med at den ville falle tidligere.
Partene kan avtale en annen ordning.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 11:
Bestemmelsen regulerer hvem som har krav på avkastning av varen mellom selgeren og kjøperen. Dette er sjelden praktisk i vanlige forbrukerkjøp, men kan være relevant der varen gir økonomisk avkastning før eller etter levering.
§ 12. Aksjer. Rentebærende fordringer.
Kjøp av en aksje omfatter det utbyttet som ikke var forfalt før kjøpet. Det samme gjelder rett til å tegne nye aksjer når retten ikke kunne nyttes før kjøpet.
Kjøp av en rentebærende fordring omfatter de renter som er påløpt, men ikke forfalt ved den avtalte leveringstiden. Motverdien av slike renter skal betales som tillegg til kjøpesummen når ikke fordringen er solgt som usikker.
Partene kan avtale en annen ordning.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 12:
Bestemmelsen regulerer hvilke økonomiske rettigheter som følger med ved kjøp av aksjer og rentebærende fordringer, blant annet utbytte, tegningsretter og opptjente renter. Den har begrenset betydning i vanlige varekjøp.
Kapittel 3. Risikoen for tingen
§ 13. Hva risikoen innebærer.
Når risikoen for tingen er gått over på forbrukeren, faller ikke forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen bort ved at tingen deretter går tapt, skades eller minskes som følge av en hendelse som ikke beror på selgeren.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 13:
Bestemmelsen forklarer hva det betyr at risikoen for varen har gått over på forbrukeren. Når risikoen har gått over, må forbrukeren som utgangspunkt betale kjøpesummen selv om varen senere blir skadet eller går tapt, dersom dette ikke skyldes selgeren. Risikoovergangen har derfor stor betydning ved transportskader, skade etter levering og spørsmål om hvem som må bære tapet.
§ 14. Risikoens overgang.
Risikoen går over på forbrukeren når tingen er overtatt av forbrukeren. Hvis overtakelsestidspunktet er kommet og forbrukeren unnlater å overta en ting som er stilt til hans eller hennes rådighet, har forbrukeren likevel risikoen for tap eller skade som skyldes egenskaper ved tingen selv, for eksempel forråtnelse.
Skal forbrukeren hente tingen på et annet sted enn hos selgeren, går risikoen over når overtakelsestidspunktet er kommet og forbrukeren er kjent med at tingen er stilt til hans eller hennes rådighet på leveringsstedet.
Risikoen går ikke over på forbrukeren før det ved merking, transportdokument eller på annen måte er gjort klart at tingen er tiltenkt forbrukeren.
Ved sendekjøp går risikoen over på forbrukeren når forbrukeren, eller en tredjeperson forbrukeren har pekt ut som ikke er fraktføreren, fysisk har fått varene i sin besittelse. Risikoen går likevel over på forbrukeren når varene overlates til fraktføreren, dersom det er forbrukeren som har gitt fraktføreren transportoppdraget, og det ikke var selgeren som tilbød dette transportalternativet. Annet punktum berører ikke forbrukerens rettigheter overfor fraktføreren.
Er en ting kjøpt og levert på prøve eller for øvrig med rett til tilbakelevering, har forbrukeren risikoen for tingen inntil den igjen er overtatt av selgeren. Dette gjelder likevel ikke når forbrukeren har rett til å levere tingen tilbake etter angrerettloven eller tilsvarende angrefrist etter avtale om forbrukerkjøp.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 14:
Bestemmelsen regulerer når risikoen går over fra selgeren til forbrukeren. Hovedregelen er at risikoen går over når varen er levert. Dette gir forbrukeren et sterkt vern. Dersom varen blir skadet før levering, er det normalt selgeren som bærer risikoen.
Kapittel 4. Tingens egenskaper, mangler mv.
§ 15 Tingens egenskaper.
Tingen skal være i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, funksjonalitet og andre egenskaper som følger av avtalen. Tingen skal leveres med innpakning og alt tilbehør som følger av avtalen. Det samme gjelder veiledning, herunder veiledning om installasjon, og eventuelle oppdateringer. Tingen skal passe til særlige formål som forbrukeren senest på tidspunktet for avtaleinngåelsen har gjort selgeren kjent med, dersom selgeren har akseptert dette.
Tingen skal også være i samsvar med kravene som følger av tredje og fjerde ledd, med mindre forbrukeren ved inngåelsen av avtalen ble spesielt opplyst om at en bestemt egenskap ved tingen ville avvike fra disse kravene, og uttrykkelig og særskilt aksepterte dette avviket.
Hvis det ikke er avtalt noe annet i samsvar med reglene i annet ledd, skal tingen
| a. | passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til |
| b. | svare til den mengde og ha de egenskaper og andre funksjoner, blant annet med hensyn til holdbarhet, funksjonalitet og sikkerhet, som er vanlige for ting av samme type, og som forbrukeren med rimelighet kan forvente ved kjøp av en slik ting |
| c. | være av samme kvalitet som og tilsvare beskrivelsen av en prøve eller modell som selgeren har gjort tilgjengelig for forbrukeren før inngåelsen av avtalen |
| d. | leveres med relevant tilbehør, slik som innpakning, installasjonsveiledning, bruksanvisning eller annen veiledning, som forbrukeren med rimelighet kan forvente å få |
| e. | være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås, hvis ikke forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at kravet er uten betydning. |
For ting som i samsvar med § 2 første ledd bokstav e skal leveres sammen med en digital ytelse, skal selgeren sikre at forbrukeren får informasjon om og får levert oppdateringer, herunder sikkerhetsoppdateringer, som er nødvendige for at tingen fortsetter å være i samsvar med lovens krav. Gjelder avtalen en enkelt levering av en digital ytelse, gjelder selgerens plikter etter første punktum i den tidsperioden som forbrukeren med rimelighet kan forvente ut fra typen og formålet med tingen og den digitale ytelsen og under hensyn til avtalens omstendigheter og art. Gjelder avtalen en løpende levering av den digitale ytelsen, gjelder selgerens plikter etter første punktum så lenge den digitale ytelsen skal leveres, men likevel i minst to år etter leveringen av tingen.
Selgeren er ikke ansvarlig for mangler som utelukkende skyldes at forbrukeren innen rimelig tid unnlater å installere oppdateringer som nevnt i fjerde ledd. Dette gjelder likevel bare dersom selgeren har informert forbrukeren om at oppdateringen var tilgjengelig og om følgene av at denne ikke installeres, og den manglende installeringen ikke skyldes feil i installasjonsveiledningen som er levert til forbrukeren.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 15:
Bestemmelsen oppstiller krav til hvilke egenskaper den solgte tingen skal ha. Varen skal være i samsvar med avtalen, men også oppfylle krav som forbrukeren normalt kan forvente ved kjøp av en slik vare. Dette gjelder blant annet krav til art, mengde, kvalitet, holdbarhet, funksjon, sikkerhet, emballasje og andre egenskaper. Bestemmelsen er helt sentral i saker om feil og mangler. Ved kjøp av moderne produkter kan bestemmelsen også få betydning for digitale elementer, programvare og nødvendige oppdateringer. Det følger av fkjl. § 16 første ledd bokstav a at det foreligger en mangel hvis tingen ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15.
§ 16 Mangel.
Tingen har en mangel dersom
| a. | den ikke er i samsvar med ett eller flere av kravene i § 15, med mindre det er avtalt unntak fra kravene i samsvar med § 15 annet ledd |
| b. | selgeren ved kjøpet har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som han eller hun burde kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet |
| c. | den ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på samme eller tilsvarende måte som de ble fremsatt, eller at de ikke kan ha innvirket på kjøpet |
| d. | bruken av tingen hindres eller begrenses som følge av krenkelse av en tredjepersons rett i tingen, for eksempel eiendomsrett, panterett eller immaterialrett, om ikke annet er avtalt. |
Første ledd bokstav c gjelder tilsvarende for opplysninger noen annen enn selgeren har gitt på tingens innpakning, i annonse eller annen markedsføring på vegne av selgeren eller tidligere salgsledd. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren viser at han eller hun verken kjente til eller med rimelighet kunne ha kjent til opplysningene.
Forbrukeren kan ikke gjøre gjeldende som en mangel noe som har sin årsak i materialer som er levert av forbrukeren. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren på grunn av materialenes uegnethet burde ha frarådet bruken av dem.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 16:
Bestemmelsen regulerer spørsmålet om når det foreligger en mangel. En mangel foreligger blant annet dersom varen ikke oppfyller kravene i § 15, dersom selgeren har gitt uriktige opplysninger, eller dersom selgeren har unnlatt å gi opplysninger som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få. I praksis er dette en av de viktigste bestemmelsene i hele forbrukerkjøpsloven. De fleste tvister om forbrukerkjøp starter med spørsmålet om varen har en mangel. Ved vurderingen må man se på avtalen, markedsføringen, salgsopplysninger, pris, varens alder, bruk, dokumentasjon og hva forbrukeren hadde rimelig grunn til å forvente. Loven inneholder ikke en alminnelig definisjon av hva som utgjør en mangel. Det er heller ikke enkelt å gi en presis og entydig definisjon av hva som utgjør en mangel. En forsøkt definisjon kan være at en mangel er et negativt avvik i kvalitet eller kvantitet, enten fra avtalen eller fra de kravene til tingen som følger av loven.
§ 17. Mangel som skyldes uriktig installering.
Feil ved tingen som skyldes uriktig installering, anses som en mangel dersom
| a. | installering er del av kjøpsavtalen og ble utført av selgeren eller under selgerens ansvar, eller |
| b. | installeringen var ment å utføres av forbrukeren og ble utført av ham eller henne, og den uriktige installeringen skyldes mangler i installasjonsveiledningen som ble levert av selgeren. For ting som i samsvar med § 2 første ledd bokstav e skal leveres sammen med en digital ytelse, gjelder dette også der installasjonsveiledningen ble levert av tilbyderen av den digitale ytelsen. |
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 17:
Bestemmelsen regulerer når feil som skyldes uriktig installering, skal regnes som en mangel ved tingen. Det gjelder blant annet når installeringen inngår i kjøpsavtalen og utføres av selgeren eller under selgerens ansvar. Feil kan også være en mangel når forbrukeren skulle installere tingen selv, dersom den uriktige installeringen skyldes mangler i installasjonsveiledningen som ble levert. For ting med digitale ytelser kan dette også omfatte veiledning fra tilbyderen av den digitale ytelsen. Bestemmelsen er praktisk ved varer som krever montering, installasjon, oppkobling eller programvareoppsett.
§ 18. Tidspunktet for mangelsbedømmelsen. Bevisbyrde.
Ved bedømmelsen av om tingen har en mangel, skal tidspunktet for leveringen av tingen legges til grunn, selv om mangelen først viser seg senere. For digitale ytelser som skal leveres løpende over en periode, jf. § 2 første ledd bokstav e, skal bedømmelsen skje ut fra tidspunktet eller perioden ytelsene ble eller skulle blitt levert. Det samme gjelder oppdateringer etter § 15 fjerde ledd.
Hvis ikke noe annet bevises, skal en mangel som viser seg innen to år etter leveringen av tingen, formodes å ha eksistert ved leveringen. Gjelder avtalen digitale ytelser som skal leveres løpende, formodes selgeren, med mindre annet bevises, å være ansvarlig for mangler som oppstår eller viser seg innenfor perioden de digitale ytelsene skal leveres, men likevel i minst to år fra leveringen av ytelsene startet. Første og annet punktum gjelder likevel ikke dersom formodningen er uforenlig med varens eller mangelens art.
Selgeren svarer også for en mangel som oppstår senere, dersom den skyldes kontraktsbrudd fra hans eller hennes side.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 18:
Det er uten betydning om mangelen først “viser seg” senere, det vil si etter risikoovergangen. Det avgjørende er om mangelen har sin årsak i en omstendighet som forelå på det tidspunktet som skal legges til grunn for mangelsvurderinåen, det vil si ved risikoovergangen Med andre ord må “spiren” til det som senere utvikler seg til en mangel, foreligge på tidspunktet for risikoovergangen. Selgeren svarer med dette for skjulte mangler.
§ 18 a. Garantier.
Selgeren kan påta seg å svare for feil ved tingen som ikke er en mangel etter reglene i loven, og kan da fastsette hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen. Selgeren kan også påta seg å svare i større utstrekning for en mangel enn etter reglene i loven.
Har selgeren ved en garanti som nevnt i første ledd første punktum forpliktet seg til innenfor et visst tidsrom å svare helt eller delvis for tingens anvendelighet eller andre egenskaper uten å angi på en tydelig måte hvilke feil ved tingen selgeren svarer for og hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende som følge av feilen, foreligger det en mangel dersom tingen ikke svarer til selgerens forpliktelse. Dette gjelder likevel ikke hvis selgeren sannsynliggjør at feilen skyldes en ulykkeshendelse, feil håndtering av tingen eller annet forhold på forbrukerens side.
Har andre enn selgeren gitt en garanti som nevnt i annet ledd, og den fremstår for forbrukeren som om den er gitt av selgeren, foreligger en mangel etter reglene i annet ledd. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren før kjøpet meddeler forbrukeren at han eller hun ikke er bundet av en garanti gitt av andre.
En garanti er rettslig bindende for garantigiveren på de vilkår som er fastsatt i garantierklæringen og i tilknyttet reklame, og den begrenser ikke forbrukerens rettigheter etter loven her, jf. § 3 første ledd. Dersom vilkårene i garantierklæringen er mindre fordelaktige for forbrukeren enn vilkårene som fremgår av tilknyttet reklame, er garantien bindende på de vilkårene som fremgår av den tilknyttede reklamen. Dette gjelder likevel ikke dersom den tilknyttede reklamen før inngåelsen av avtalen er blitt rettet på samme eller tilsvarende måte som den ble fremsatt.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 18 a:
Bestemmelsen regulerer i første ledd selgerens adgang til å påta seg å svare for feil ved tingen ut over det loven ellers krever. Annet og tredje ledd fastslår at brudd på funksjonsgaranti gitt av selgeren eller andre på nærmere vilkår utgjør en kjøpsrettslig mangel. Bestemmelsens fjerde ledd står fast og presiserer garantiers bindende virkning. Som et utgangspunkt står selger fritt til å gi forbrukeren rettigheter ut over det som følger av loven gjennom garantier.
Kapittel 5. Forsinkelse – forbrukerens krav som følge av forsinket levering
§ 19. Forbrukerens krav ved forsinkelse.
Dersom tingen ikke blir levert eller blir levert for sent og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side (forsinkelse), kan forbrukeren
| a. | holde kjøpesummen tilbake etter § 20 |
| b. | kreve oppfyllelse etter § 21 |
| c. | kreve heving etter § 23 |
| d. | kreve erstatning etter § 24. |
Forbrukerens rett til erstatning faller ikke bort ved at han eller hun gjør gjeldende andre krav, eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
Dersom selgeren ikke i tide oppfyller sine plikter ellers etter kjøpet, gjelder bestemmelsene om forsinkelse tilsvarende så langt de passer. Forbrukeren kan likevel heve avtalen ved forsinkelse av slike plikter først når forsinkelsen er vesentlig. Partene kan avtale en annen løsning.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 19:
Bestemmelsen danner utgangspunktet for den videre reguleringen i kapittel 5 av hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende ved kontraktsbrudd i form av forsinkelse på selgerens side.
§ 20. Tilbakeholdsrett.
Forbrukeren kan holde tilbake betalingen for å dekke krav som følge av selgerens forsinkelse, men ikke åpenbart mer enn det som vil gi betryggende sikkerhet for kravet.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 20:
Bestemmelsen gir forbrukeren rett til å holde tilbake betaling for å sikre krav som følge av forsinkelsen. Dette forutsetter at kjøpesummen helt eller delvis ikke er betalt, og bygger på det alminnelige kontraktsrettslige prinsippet om ytelse mot ytelse.
§ 21. Rett til oppfyllelse.
Er leveringstiden kommet uten at tingen er levert, kan forbrukeren likevel fastholde kjøpet og kreve oppfyllelse.
Dette gjelder ikke om det foreligger en hindring som selgeren ikke kan overvinne, eller om en oppfyllelse vil medføre en så stor ulempe eller kostnad for selgeren at det står i vesentlig misforhold til forbrukerens interesse i at selgeren oppfyller. Faller vanskene bort innen rimelig tid, kan forbrukeren kreve oppfyllelse.
Forbrukeren taper sin rett til å kreve oppfyllelse om han eller hun venter urimelig lenge med å fremme kravet.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 21:
Bestemmelsen gir forbrukeren rett til å fastholde kjøpet og kreve at selgeren leverer varen. Dette gjelder likevel ikke dersom levering er umulig, eller dersom levering vil medføre en urimelig stor ulempe eller kostnad for selgeren sammenlignet med forbrukerens interesse i å få varen.
§ 22. Forespørsel.
Dersom selgeren spør om forbrukeren vil motta levering tross forsinkelsen eller underretter forbrukeren om at tingen vil bli levert innen en angitt tid, men forbrukeren ikke svarer innen rimelig tid etter at han eller hun har fått meldingen, kan forbrukeren ikke heve om oppfyllelse skjer innen den tid som er angitt.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 22:
Bestemmelsen gjelder situasjoner der selgeren henvender seg til forbrukeren for å avklare om forbrukeren likevel vil akseptere oppfyllelse innen en angitt tida til tross for at selgeren i utgangspunktet er forsinket med sin oppfyllelse. Dersom forbrukeren ikke svarer på selgerens henvendelse innen rimelig tid, og oppfyllelsen skjer innen den tid selger har angitt, kan ikke forbrukeren heve kjøpet. Henvendelsen fra selger til forbruker kan skje på to måter: enten ved at selger spør uttrykkelig forbrukeren om forbrukeren likevel vil motta levering, eller ved at selger underretter forbrukeren om at tingen vil bli levert innen en angitt tid.
§ 23. Heving.
Har selgeren ikke levert tingen i tide i samsvar med § 6, skal forbrukeren oppfordre selgeren til å levere innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse. Dersom selgeren ikke leverer innen denne tilleggsfristen, kan forbrukeren heve avtalen.
Første ledd gjelder ikke hvis selgeren har nektet å levere varene, hvis levering innen avtalt tid er avgjørende for inngåelsen av avtalen, eller hvis forbrukeren før inngåelsen av avtalen har underrettet selgeren om at levering innen eller på et bestemt tidspunkt er avgjørende. Har selgeren i slike tilfeller ikke levert i tide i samsvar med § 6, kan forbrukeren umiddelbart heve avtalen.
Er tingen levert, må kravet om heving gjøres gjeldende innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk vite om leveringen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 23:
Bestemmelsen regulerer når forbrukeren kan heve kjøpet på grunn av forsinkelse fra selgerens side, og angir derfor vilkårene for heving. Virkningene av heving er regulert i § 49. Heving innebærer at avtalen faller bort. Forbrukeren slipper å betale, eller kan kreve kjøpesummen tilbake dersom den allerede er betalt. I praksis er heving aktuelt der forsinkelsen er av betydning for forbrukeren, eller der selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist.
§ 24. Erstatning.
Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av forsinkelse fra selgerens side.
Dette gjelder likevel ikke så langt selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.
Beror forsinkelsen på en tredjeperson som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, er selgeren fri for ansvar bare om også tredjepersonen ville være fritatt etter regelen i annet ledd. Det samme gjelder om forsinkelsen beror på en leverandør som selgeren har brukt, eller på noen annen i tidligere salgsledd.
Ansvarsfriheten gjelder så lenge hindringen er til stede. Faller hindringen bort, kan ansvar gjøres gjeldende dersom selgeren da plikter å oppfylle, men ikke gjør dette.
Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 24:
Bestemmelsen regulerer forbrukerens krav på erstatning ved forsinket levering. Bestemmelsen gjør kontrollansvaret til det alminnelige ansvarsgrunnlaget ved forbrukerens krav på erstatning som følge av forsinkelse på selgerens side. Hovedregelen er at forbrukeren kan kreve erstatning for tap han lider som følge av forsinkelse fra selgerens side. I annet og tredje ledd oppstilles det vilkår som må være oppfylt for at selgeren kan fritas fra erstatningsansvar.
§ 25. Opplysningsplikt om hindring.
Hindres selgeren i å oppfylle kjøpet til rett tid, skal forbrukeren gis melding om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle. Får forbrukeren ikke slik melding innen rimelig tid etter at selgeren fikk eller burde ha fått kjennskap til hindringen, kan forbrukeren kreve erstattet tap som kunne ha vært unngått om han eller hun hadde fått meldingen i tide.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 25:
Bestemmelsen gjelder selgerens plikt til å gi beskjed dersom det oppstår hindringer som gjør at han ikke kan oppfylle kjøpet til rett tid, og selgerens erstatningsplikt dersom meldingsplikten ikke overholdes. Dersom selgeren ikke varsler i tide, kan dette få betydning for erstatningsansvaret. Bestemmelsen bygger på et lojalitetsprinsipp mellom partene.
Kapittel 6. Forbrukerens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden
§ 26. Forbrukerens krav ved mangler.
Dersom det foreligger en mangel og dette ikke skyldes forbrukeren eller forhold på forbrukerens side, kan forbrukeren
| a. | holde kjøpesummen tilbake etter § 28 |
| b. | velge mellom retting og omlevering i samsvar med §§ 29 og 30 |
| c. | kreve prisavslag etter § 31 |
| d. | kreve heving etter § 32 |
| e. | kreve erstatning etter § 33 |
Forbrukerens rett til erstatning faller ikke bort ved at han eller hun gjør gjeldende andre krav, eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
For andre feil ved selgerens oppfyllelse gjelder bestemmelsene om mangler så langt de passer. Partene kan avtale en annen løsning.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 26:
Bestemmelsen danner utgangspunktet for den videre reguleringen i kapittel 6 av hvilke krav forbrukeren kan gjøre gjeldende ved kontraktsbrudd i form av mangler på selgerens side.
§ 27. Reklamasjon.
Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.
Reklamasjon må senest skje to år etter at tingen ble levert. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år. For oppdateringer og digitale ytelser som etter avtalen skal leveres løpende over en lengre periode, er fristen for å reklamere likevel like lang som denne perioden. Fristene etter første til tredje punktum gjelder ikke der selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid, eller der det foreligger en mangel etter § 16 første ledd bokstav d.
Reklamasjon kan i stedet fremsettes overfor den som etter avtale med selgeren har påtatt seg å avhjelpe mangler.
Hvis forbrukeren ikke reklamerer i tide, tapes retten til å gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro. Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 27:
Forbrukerkjøpsloven § 27 regulerer forbrukerens plikt til å reklamere dersom det skal gjøres gjeldende krav som følge av mangler. En reklamasjon innebærer at forbrukeren gir selgeren en melding om at det foreligger en mangel, og at forbrukeren påberoper seg mangelen som grunnlag for rettslige krav. Dersom forbrukeren ikke overholder reklamasjonsfristen, er en virkning at forbrukeren taper sin rett til å gjøre gjeldende krav mot selgeren. Bestemmelsen gjelder bare ved mangler, og inneholder to ulike reklamasjonsfrister – disse omtales som den relative og den absolutte reklamasjonsfristen. Forbrukeren må overholde begge fristene for å bli ansett for å ha reklamert i tide. Den relative reklamasjonsfristen går ut på at forbrukeren må reklamere “innen rimelig tid”, mens den absolutte reklamasjonsfristen i utgangspunktet er på 2 år. Dersom tingen er ment å vare vesentlig lenger enn 2 år, gjelder det imidlertid en absolutt reklamasjonsfrist på 5 år. Videre så kan reklamasjonsfristen forlenges dersom selger ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
§ 28. Tilbakeholdsrett.
Forbrukeren kan holde tilbake betalingen for å dekke krav som følge av mangelen, men ikke åpenbart mer enn det som vil gi betryggende sikkerhet for kravet.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 28:
Bestemmelsen gir forbrukeren rett til å holde tilbake betaling for å sikre krav som følge av en mangel. Dette kan være praktisk dersom forbrukeren ikke har betalt hele kjøpesummen, og selgeren bestrider ansvaret for mangelen. Tilbakeholdet må likevel ikke være større enn det som er nødvendig for å sikre kravet.
§ 29. Retting og omlevering.
Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis den valgte beføyelsen er umulig å gjennomføre eller vil påføre selgeren uforholdsmessig store kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er uforholdsmessige, skal det blant annet legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om den andre beføyelsen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren.
Hvis både retting og omlevering er umulig å gjennomføre eller vil påføre selgeren uforholdsmessig store kostnader, kan selgeren avvise å avhjelpe mangelen. Ved avgjørelsen av om kostnadene er uforholdsmessige, skal det blant annet legges vekt på verdien av en mangelfri ting og mangelens betydning.
Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving. Forbrukeren kan likevel umiddelbart kreve prisavslag eller heving hvis mangelen etter sin art er så alvorlig at det ikke er rimelig å forvente at forbrukeren skal godta et tilbud om avhjelp.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 29:
Bestemmelsen regulerer forbrukerens rett til retting og omlevering når det foreligger en mangel ved salgstingen. Retting innebærer at selgeren reparerer varen. Omlevering innebærer at selgeren leverer en ny eller tilsvarende vare. Forbrukeren kan i utgangspunktet velge mellom retting og omlevering, men valget kan begrenses dersom kravet er umulig eller påfører selgeren uforholdsmessige kostnader.
§ 30. Gjennomføring av avhjelp.
Avhjelp skal skje uten kostnad, uten vesentlig ulempe for forbrukeren og innen rimelig tid etter at forbrukeren har reklamert over mangelen. Ved avgjørelsen av om avhjelpen er i samsvar med første punktum, skal det blant annet legges vekt på om selgeren for egen regning stiller en erstatningsgjenstand til rådighet for forbrukeren forutsatt at dette fremstår som rimelig ut fra forbrukerens behov.
Forbrukeren skal ved avhjelp stille tingen til rådighet for selgeren. Ved omlevering skal selgeren for egen regning ta den omleverte tingen tilbake. Frem til omlevering skjer, kan forbrukeren holde tilbake det som er mottatt.
Dersom det er nødvendig for avhjelp, skal selgeren demontere den mangelfulle tingen og installere en rettet eller omlevert ting. Dette gjelder likevel bare dersom tingen er installert i samsvar med sin art og sitt formål før mangelen ble synlig.
Viser det seg en mangel etter retting eller omlevering, kan forbrukeren avvise ytterligere avhjelp, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk.
Dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 30:
Bestemmelsen regulerer hvordan retting eller omlevering skal gjennomføres for å tilfredsstille lovens krav. Avhjelp skal normalt skje uten kostnad for forbrukeren, innen rimelig tid og uten vesentlig ulempe. I praksis er dette viktig dersom selgeren bruker lang tid, krever at forbrukeren betaler frakt, eller ikke klarer å rette feilen på en tilfredsstillende måte.
§ 31. Prisavslag.
Dersom mangelen ikke rettes eller tingen omleveres i samsvar med §§ 29 til 30 eller det er klart at dette ikke vil skje, kan forbrukeren kreve et prisavslag slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden.
Forbrukeren kan ikke kreve prisavslag ved salg av brukte ting på auksjon hvor han eller hun har anledning til å være til stede.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 31:
Bestemmelsen regulerer forbrukerens rett til prisavslag dersom mangelen ikke rettes eller omleveres i samsvar med loven. Prisavslaget skal normalt svare til den verdireduksjonen mangelen representerer. Dersom varen for eksempel er verdt mindre på grunn av feilen, kan forbrukeren kreve et forholdsmessig prisavslag.
§ 32. Heving.
I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, med mindre selgeren beviser at mangelen er uvesentlig.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 32:
Bestemmelsen regulerer når forbrukeren kan heve kjøpet på grunn av mangel ved salgsgjenstanden. Heving er et alvorlig misligholdskrav og innebærer at kjøper skal stilles som om avtalen ikke ble inngått. Forbrukeren leverer varen tilbake, og selgeren tilbakebetaler kjøpesummen. Etter forbrukerkjøpsloven er terskelen at mangelen ikke er uvesentlig. Dette gjør hevingsregelen praktisk viktig i saker om alvorlige feil ved bil, båt, bobil, campingvogn og andre større kjøp.
§ 33. Erstatning.
Forbrukeren kan kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av at tingen har en mangel.
Gjelder det avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi (jf. § 2 første ledd bokstav d), kan forbrukeren kreve erstatning for tap som følge av mangelen. Dette gjelder likevel ikke så langt nettselskapet godtgjør at mangelen skyldes hindring som nevnt i § 24 annet ledd. Reglene ellers i § 24 gjelder tilsvarende.
Erstatning etter første ledd utmåles etter reglene i kapittel 11, men dersom særlige grunner taler for det, kan erstatningen i stedet fastsettes ut fra mangelens betydning for forbrukeren.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 33:
Bestemmelsen gir forbrukeren rett til erstatning for økonomisk tap som følge av mangel. Forbrukerkjøpsloven § 33 fastslår at selgeren har et objektivt og unntaksfritt erstatningsansvar overfor forbrukeren for mangler ved salgsgjenstanden. Bestemmelsen oppstiller fire vilkår som må være oppfylt for at forbruker skal kunne kreve erstatning: 1) må foreligge et kontraktsbrudd i form av en mangel, 2) foreligge et ansvarsgrunnlag (objektivt ansvar), 3) må foreligge et økonomisk tap, sml. fkjl. § 52 første ledd første punktum, 4) foreligge adekvat årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet.
§ 34. Produktskade.
Selgerens erstatningsansvar for tap som følge av en mangel omfatter, foruten skade på salgstingen selv, også skade på gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk.
For andre produktskader enn dem som er nevnt i første ledd, kan forbrukeren kreve erstatning med mindre selgeren godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse på selgerens side.
Når selgeren betaler erstatning for skade på annet enn salgstingen selv, trer selgeren inn i forbrukerens eventuelle krav mot produsenten etter lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 34:
Bestemmelsen gjelder forbrukerens adgang til å kreve erstatning fra selgeren for tingskader som følge av kjøpsrettslige mangler ved salgsgjenstanden. § 34 oppstiller tre kategorier av fysiske gjenstander som selgeren har erstatningsansvar for skader på, skader på slike ting betegnes som “produktskade”. De tre kategoriene er: 1) skade på salgstingen selv, 2) skade på gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, og 3) skade på gjenstander som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk.
§ 35. Krav mot tidligere salgsledd.
Forbrukeren kan gjøre sitt mangelskrav mot selgeren gjeldende mot et tidligere yrkessalgsledd for så vidt tilsvarende krav på grunn av mangelen kan gjøres gjeldende av selgeren eller en annen som ervervet tingen fra det tidligere leddet.
Avtale i tidligere salgsledd som innskrenker selgerens eller en annen erververs krav, kan ikke gjøres gjeldende overfor forbrukerens krav etter første ledd i større utstrekning enn det som kunne vært avtalt mellom forbrukeren og selgeren.
Reklamasjonsreglene i § 27 gjelder tilsvarende for krav etter denne paragrafen.
Forbrukeren kan på samme vilkår som i første til tredje ledd gjøre sitt krav som følge av en mangel gjeldende mot en yrkesutøver som etter avtale med selgeren eller tidligere ledd har utført arbeid på tingen.
Forbrukeren kan også gjøre krav gjeldende etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 84 første ledd, hvis dette gir forbrukeren større rettigheter enn det som følger av paragrafen her.
Tidligere salgsledd kan ikke motregne overfor forbrukeren med krav mot selgeren.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 35:
Bestemmelsen gir forbrukeren mulighet til å gjøre mangelskrav gjeldende mot tidligere salgsledd, for eksempel importør, produsent eller grossist, dersom vilkårene er oppfylt. Dette betegnes ofte som direktekrav, og kan være praktisk dersom selgeren f.eks. er konkurs, vanskelig å få tak i, eller avviser ansvar.
§ 36. Ansvarsfraskrivelse i tidligere salgsledd.
Når en tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd har gitt opplysning som nevnt i § 16 annet ledd, er han eller hun solidarisk ansvarlig med selgeren for tap forbrukeren lider på grunn av opplysningen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 36:
Bestemmelsen regulerer hvilket erstatningsansvar tilvirker eller en annen person i tidligere salgsledd har for opplysninger som nevnt i forbrukerkjøpsloven § 16 annet ledd.
Kapittel 7. Forbrukerens plikter
§ 37. Kjøpesummens størrelse.
Er kjøp inngått uten at prisen følger av avtalen eller av opplysninger selgeren har gitt i annonser, utstillingstilbud e.l., skal forbrukeren betale gjengs pris på avtaletiden for samme slags ting solgt under tilsvarende forhold, for så vidt prisen ikke er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, må forbrukeren betale det som er rimelig under hensyn til tingens art og godhet og forholdene ellers.
Skal kjøpesummen fastsettes etter tall, mål eller vekt, legges til grunn mengden på det tidspunktet da risikoen for tingen går over på forbrukeren. Er prisen fastsatt etter vekt, trekkes først vekten av innpakningen fra.
Selgeren kan ikke i tillegg til kjøpesummen kreve gebyr for utstedelse og sending av regning hvis ikke dette klart følger av avtalen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 37:
Bestemmelsen regulerer hvordan kjøpesummen fastsettes dersom prisen ikke følger klart av avtalen mellom partene. I de fleste forbrukerkjøp vil prisen være avtalt på forhånd. Bestemmelsen er særlig relevant i tilfeller der det er uklart hva forbrukeren skal betale.
§ 38. Tidspunktet for betaling. Tilbakeholdsrett.
Følger ikke betalingstiden av avtalen, skal forbrukeren betale når selgeren krever det.
Hvis ikke noe annet er avtalt, har forbrukeren ikke plikt til å betale kjøpesummen uten at tingen blir overlevert eller stilt til hans eller hennes rådighet i samsvar med avtalen og loven.
Forbrukeren er ikke bundet av en forhåndsavtale om plikt til å betale på et bestemt tidspunkt uavhengig av om selgeren oppfyller til rett tid.
Før forbrukeren betaler, har han eller hun rett til å få undersøke tingen på vanlig måte, når dette ikke er uforenlig med den avtalte fremgangsmåten for levering og betaling av kjøpesummen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 38:
Bestemmelsens første ledd regulerer tidspunkter for forbrukerens betaling av kjøpesummen. Annet til fjerde ledd regulerer forbrukerens vern mot å betale før varen er levert eller stilt til rådighet, knyttet til prinsippet om ytelse mot ytelse.
§ 39. Sted for betaling.
Kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted. Dersom selgeren har mer enn ett forretningssted, legges det forretningsstedet til grunn som har nærmest tilknytning til kjøpet, med hensyn til slike forhold som partene forutsatte på den tid da kjøpet ble inngått. Dersom selgeren ikke har forretningssted med tilknytning til kjøpet, legges selgerens bosted til grunn. Dersom betaling skal skje mot overlevering av tingen eller et dokument, skal det gjøres på det stedet der overleveringen skjer.
Selgeren svarer for økte kostnader i forbindelse med betalingen som skyldes at forretningsstedet er flyttet etter at kjøpet ble inngått.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 39:
Bestemmelsen regulerer hvor betaling skal skje. I moderne forbrukerkjøp skjer betaling ofte elektronisk, men bestemmelsen kan fortsatt ha betydning der betalingsstedet ikke er avtalt. Hovedregelen er at kjøpesummen skal betales på selgerens forretningssted.
§ 40. Forbrukerens medvirkning ved oppfyllelse av kjøpet.
Forbrukeren skal
| a. | yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av ham eller henne for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet, og |
| b. | overta tingen ved å hente eller motta den. |
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 40:
Bestemmelsen fastsetter at forbrukeren må medvirke i rimelig grad til at kjøpet kan gjennomføres. Loven beskriver to typer medvirkningsplikter for forbrukeren: for det første å yte slik medvirkning som det er rimelig å vente av forbrukeren for at selgeren skal kunne oppfylle kjøpet (bokstav a), og for det annent ved å overta tingen ved å hente eller motta den (bokstav b). Dersom forbrukeren ikke medvirker vil det være et kontraktsbrudd fra forbrukerens side og kan medføre at selger kan gjøre kontraktsbruddsvirkninger gjeldende.
Kapittel 8. Avbestilling og retur
§ 41. Avbestilling før levering.
Avbestiller forbrukeren tingen før levering, kan selgeren ikke fastholde kjøpet og kreve betaling. Hvis ikke noe annet følger av avtalen, kan selgeren i stedet kreve erstatning for tap som er en følge av avbestillingen.
Partene kan avtale en normalerstatning ved avbestilling (avbestillingsgebyr). Normalerstatningen kan ikke settes høyere enn det erstatning etter kapittel 11 normalt kan forventes å utgjøre.
Hvis det ikke er avtalt avbestillingsgebyr, utmåles erstatningen etter reglene i kapittel 11.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 41:
Bestemmelsen gir forbrukeren rett til å avbestille før levering. Selgeren kan da som hovedregel ikke fastholde kjøpet og kreve betaling, men kan etter omstendighetene kreve erstatning for tap som følge av avbestillingen. Dette må skilles fra angrerett. Avbestilling etter forbrukerkjøpsloven og angrerett etter angrerettloven er to ulike regelsett. Forbrukerkjøpsloven gir ingen alminnelig rett til å returnere tingen etter levering.
§ 42. Retur etter levering.
Etter at tingen er levert, blir forbrukeren ikke fritatt for å betale kjøpesummen selv om tingen leveres tilbake til selgeren.
Betalingsplikten bortfaller likevel
| a. | ved heving |
| b. | hvis vilkårene for angrerett etter angrerettloven er oppfylt, eller |
| c. | hvis en rett til tilbakelevering følger av avtalen, for eksempel ved at tingen er kjøpt på prøve (hjemlån, deponering). |
Forbrukeren kan bytte tingen hvis bytterett må anses avtalt eller følger av alminnelige rettsregler.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 42:
Bestemmelsen regulerer forbrukerens stilling etter at salgsgjenstanden er levert. Utgangspunktet er at forbrukeren ikke automatisk blir fri fra betalingsplikten bare ved å levere varen tilbake. Betalingsplikten kan likevel falle bort ved heving, angrerett eller dersom det foreligger avtalt returrett eller bytterett.
Kapittel 9. Selgerens krav ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side
§ 43. Selgerens krav.
Dersom forbrukeren ikke betaler eller oppfyller sine øvrige plikter etter avtalen eller loven, og dette ikke skyldes selgeren eller forhold på selgerens side, kan selgeren
| a. | kreve oppfyllelse etter §44 |
| b. | kreve heving etter § 45 |
| c. | kreve erstatning og rente etter § 46 |
| d. | holde ytelsen tilbake etter § 9. |
Selgerens rett til erstatning og rente faller ikke bort ved at han eller hun gjør gjeldende andre krav, eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 43:
Bestemmelsen gir en oversikt over selgerens krav dersom forbrukeren ikke oppfyller sine plikter, og det følgelig foreligger et kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Bestemmelsens første ledd sier direkte hvilke kontraktsbruddsvirkninger selgeren kan gjøre gjeldende dersom forbrukeren ikke har overholdt sine plikter. Selgeren kan etter omstendighetene kreve oppfyllelse, heving, erstatning, rente eller holde ytelsen tilbake. Dersom selger skal ha krav på de respektive kontraktsbruddsvirkningene som bestemmelsen lister opp, må vilkårene i de enkelte bestemmelsene som det vises til være oppfylt. Opplistingen av kontraktsbruddsvirkninger er ikke uttømmende, og det kan derfor tenkes at selger gjør gjeldende kontraktsbruddsvirkninger som ikke er listet opp.
§ 44. Rett til å kreve oppfyllelse.
Selgeren kan fastholde kjøpet og kreve at forbrukeren betaler kjøpesummen. Dette gjelder likevel ikke så lenge betalingen hindres av stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annet forhold utenfor forbrukerens kontroll og som forbrukeren ikke kan overvinne.
Er tingen ennå ikke levert, taper selgeren sin rett til å kreve oppfyllelse om han venter urimelig lenge med å fremme kravet.
§ 21 gjelder tilsvarende for selgerens rett til å kreve oppfyllelse av forbrukerens plikt til å medvirke til kjøpet (jf. § 40).
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 44:
Bestemmelsen gir selgeren rett til å kreve oppfyllelse av forbrukerens plikter etter kjøpsavtalen. Retten kan være begrenset dersom oppfyllelse hindres av forhold utenfor forbrukerens kontroll. Normalt suspenderer betalingshindringen kun betalingsplikten midlertidig, og det vil inntre en betalingsplikt igjen dersom hindringen faller bort, så fremt betalingsplikten ikke er foreldet.
§ 45. Heving.
Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling eller annet kontraktsbrudd fra forbrukerens side dersom forbrukerens kontraktsbrudd er vesentlig. Selgeren kan ikke heve etter at hele kjøpesummen er betalt.
Kjøpet kan også heves dersom forbrukeren ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist for oppfyllelse som selgeren har fastsatt. Mens tilleggsfristen løper, kan selgeren ikke heve, med mindre forbrukeren har sagt at han eller hun ikke vil oppfylle innen fristen.
Er tingen allerede overtatt av forbrukeren, kan selgeren bare heve dersom det er tatt forbehold om det eller forbrukeren avviser tingen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 45:
Bestemmelsen regulerer når selgeren kan heve kjøpet på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd. Hovedregelen er at selger kan heve dersom forbrukerens kontraktsbrudd er vesentlig. Forbrukerkjøpsloven § 45 tar for seg vilkårene for heving, og virkningene finner man i § 49. Bestemmelsen gjelder alle typer kontraktsbrudd fra forbrukerens side.
§ 46. Erstatning. Rente.
Betales ikke kjøpesummen i tide, kan selgeren kreve rente av kjøpesummen etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Selgeren kan også kreve erstatning for det tapet han eller hun lider som følge av kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dette gjelder likevel ikke så langt forbrukeren godtgjør at kontraktsbruddet skyldes stans i samferdselen eller betalingsformidlingen eller annen hindring utenfor forbrukerens kontroll som han eller hun ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av. Reglene ellers i § 24 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Erstatningen utmåles etter reglene i kapittel 11.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 46:
Bestemmelsen regulerer selgerens krav på erstatning og renter ved forbrukerens kontraktsbrudd. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom forbrukeren ikke betaler i tide, ikke henter varen, eller på annen måte påfører selgeren et økonomisk tap. Første ledd regulerer forbrukerens plikt til å betale renter av kjøpesummen ved forsinket betaling, mens annet ledd regulerer forbrukerens plikt til å betale erstatning til selgeren som følge av kontraktsbrudd.
§ 47. Opplysningsplikt om hindring.
Hindres forbrukeren i å oppfylle kjøpet til rett tid, skal selgeren gis melding om hindringen og dens virkning på muligheten for å oppfylle. Får selgeren ikke slik melding innen rimelig tid etter at forbrukeren fikk eller burde ha fått kjennskap til hindringen, kan selgeren kreve erstattet tap som kunne ha vært unngått om han eller hun hadde fått meldingen i tide.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 47:
Bestemmelsen pålegger forbrukeren å varsle selgeren dersom forbrukeren hindres i å oppfylle kjøpet til rett tid. Dersom forbrukeren ikke varsler, kan selgeren kreve erstattet tap som kunne vært unngått ved rettidig melding. Det er imidlertid rom for feilvurderinger, derav gjelder ikke meldingsplikten når det er grunn til å regne med at forsinkelsen kan unngås fullt ut.
§ 48. Spesifikasjon.
Skal forbrukeren bestemme tingens form, mål eller andre egenskaper og dette ikke gjøres til avtalt tid eller innen rimelig tid etter at selgeren har oppfordret til det, kan selgeren selv gjøre det i samsvar med hva han eller hun må anta er forbrukerens interesse. Dette hindrer ikke selgeren i å gjøre gjeldende andre krav som han eller hun har.
Selgeren må opplyse forbrukeren om de spesifikasjoner han eller hun vil bruke og gi forbrukeren en rimelig frist til å endre spesifikasjonene. Gjør ikke forbrukeren dette i tide etter å ha fått selgerens melding, blir selgerens spesifikasjoner bindende.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 48:
Bestemmelsen gjelder selgerens rett til på visse vilkår å spesifisere egenskaper ved tingen der forbrukeren ikke gjør dette. Denne spesifikasjonsretten kan medføre at selgeren blir i stand til å oppfylle kjøpet til tross for manglende medvirkning fra forbrukeren. På denne måten kan bestemmelsen bidra til å hindre hevingskrav og forebygge tvister. Dette er særlig relevant ved tilvirkningskjøp og spesialbestillinger.
§ 48 a. Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi.
Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis
| a. | det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller |
| b. | forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse. |
Før stenging kan skje, skal nettselskapet sende forbrukeren et skriftlig varsel om stenging. Varselet skal angi
| a. | at stenging ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen fire uker regnet fra den dato varselet ble sendt, |
| b. | at forbrukeren bør ta snarlig kontakt med nettselskapet dersom stenging kan medføre fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, |
| c. | at forbrukeren kan bli pålagt å dekke nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg, |
| d. | at forbrukeren kan ta kontakt med sosialtjenesten i den kommunen forbrukeren har fast bosted, for å avklare om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gir rett til økonomisk stønad for å avhjelpe situasjonen. |
Dersom sosialtjenesten innen fristen i annet ledd annet punktum bokstav a har meddelt skriftlig at den tar på seg ansvaret for å oppfylle forbrukerens forpliktelse, kan stenging ikke skje.
Nettselskapet kan kreve at forbrukeren dekker nødvendige kostnader i forbindelse med en stenging og eventuell gjenåpning av forbrukerens anlegg. Nødvendige kostnader knyttet til utarbeiding og sending av varsel etter annet ledd kan kreves dekket selv om stenging ikke finner sted. Nettselskapet kan ikke kreve å få dekket sine kostnader etter første og annet punktum dersom det har opptrådt i strid med bestemmelsene i første til tredje ledd.
Bestemmelsene i § 45 om heving ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side gjelder ikke. Bestemmelsen i § 55 om forventet kontraktsbrudd gjelder ikke ved forventet kontraktsbrudd fra forbrukerens side.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 48 a:
Bestemmelsen gjelder stenging ved kontraktsbrudd fra forbrukerens side i avtaler om overføring av elektrisk energi. Dette er en særregel som først og fremst er praktisk i forholdet mellom nettselskap og forbruker. Stenging er et inngripende tiltak, og vilkårene må derfor vurderes strengt.
Kapittel 10. Fellesregler om heving og omlevering
§ 49. Virkninger av heving.
Når kjøpet heves, faller partenes plikt til å oppfylle kjøpet bort.
Er kjøpet helt eller delvis oppfylt fra noen av sidene, kan det mottatte kreves tilbakeført. En part kan likevel holde tilbake det som er mottatt, inntil den andre parten gir tilbake det han eller hun har fått. Tilsvarende gjelder når parten har krav på erstatning eller rente, og betryggende sikkerhet ikke blir stilt.
Forbrukeren skal sørge for at tingen leveres til selgeren. Er det forbrukeren som hever kjøpet, bæres kostnader ved tilbakeleveringen av selgeren. Selgeren skal tilbakebetale kjøpesummen når tingen mottas eller forbrukeren har dokumentert at den er sendt.
Hevingen har ingen betydning for avtalevilkår om forretningshemmeligheter, om løsning av tvister eller om partenes rettigheter og plikter som følge av hevingen.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 49:
Bestemmelsen regulerer virkningen av heving og omlevering. Første ledd regulerer hovedvirkningen av at kjøpet heves: partenes plikt til å oppfylle avtalen faller bort. Dette gjelder som hovedregel samtlige oppfyllelsesplikter partene har overfor hverandre – ikke bare selgerens plikt til å levere tingen og forbrukerens plikt til å betale kjøpesummen. Selv om partenes plikt til å oppfylle kjøpsavtalen faller bort ved heving, skal avtalens økonomiske realitet likevel opprettholdes. Dette kommer til uttrykk ved at den parten som hever, kan kreve erstatning for det økonomiske tapet som følge av motpartens kontraktsbrudd. Erstatning etter den positive kontraktsinteressen (oppfyllelsesinteressen) skal i utgangspunktet stille den skadelidte parten i samme økonomiske stilling som om kontrakten var blitt riktig oppfylt. Bestemmelsens annet ledd gir regler om hvordan man skal gjennomføre et hevingsoppgjør dersom kjøpet er helt eller delvis oppfylt fra en av partene. Utgangspunktet i slike tilfeller er at hver av partene kan kreve tilbakeført det de har ytt.
§ 50. Avkastning og rente ved tilbakeføring.
Heves kjøpet, skal forbrukeren godskrive selgeren avkastning som han eller hun har hatt av tingen, og gi rimelig vederlag for vesentlig nytte han eller hun ellers har hatt av den.
Dersom selgeren skal betale kjøpesummen tilbake, plikter selgeren å betale renter etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. fra den dag forbrukeren reklamerte på mangelen. Dersom forbrukeren avkreves vederlag for nytten av gjenstanden etter første ledd, plikter selgeren likevel å betale slik rente fra den dag selgeren mottok betalingen.
Ved forsinkelse skal selgeren betale renter fra den dagen betalingen ble mottatt.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 50:
Bestemmelsen regulerer avkastning og rente ved tilbakeføring etter heving som supplerer § 49 om tilbakeføring av hovedytelsene. Dette kan få betydning der forbrukeren har hatt nytte av varen før heving, eller der selgeren skal betale kjøpesummen tilbake. Første ledd regulerer forbrukerens plikt til å godskrive selgeren avkastning som forbrukeren har hatt av tingen, og til å gi rimelig vederlag til selgeren for vesentlig nytte som han ellers har hatt av tingen. Annet ledd regulerer selgerens plikt til å betale rente av kjøpesummen.
§ 51. Tingens tilstand ved heving og omlevering.
Hvis forbrukeren ved heving eller omlevering ikke kan levere tilbake tingen i vesentlig samme stand og mengde som han eller hun mottok den, skal forbrukeren erstatte verdien eller den verdireduksjonen tingen har hatt. Dette gjelder likevel ikke dersom
| a. | årsaken til at det er umulig å tilbakelevere tingen i vesentlig samme stand og mengde, er tingens egen beskaffenhet eller annet forhold som ikke beror på forbrukeren |
| b. | tingen er helt eller delvis gått til grunne eller forringet som følge av en handling som trengs for å undersøke om tingen har en mangel, eller |
| c. | tingen helt eller delvis er forbrukt eller forandret av forbrukeren under forutsatt bruk før hevingen eller omleveringen. |
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 51:
Bestemmelsen regulerer tilfeller når forbrukeren taper kravet på heving eller omlevering. Første ledd første punktum slår fast hovedregelen om at forbrukeren bare kan kreve heving eller omlevering av kjøpet dersom tingen leveres tilbake i vesentlig samme stand og mengde som da den ble mottatt. Selv om varen er forringet, kan forbrukeren i flere tilfeller fortsatt ha hevingsretten i behold. Dette gjelder blant annet dersom forringelsen skyldes varen selv, nødvendig undersøkelse, eller normal bruk før forbrukeren oppdaget mangelen.
Kapittel 11. Fellesregler om erstatning
§ 52. Erstatningens omfang.
Erstatning for kontraktsbrudd fra den ene parts side skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortjeneste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.
Erstatningen omfatter ikke
| a. | tap som følge av personskade |
| b. | tap i forbrukerens næringsvirksomhet. |
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 52:
Forbrukerkjøpsloven § 52 oppstiller fellesregler om erstatningens omfang. Første ledd første punktum regner opp hva erstatningen skal dekke, og i annet punktum avgrenses erstatningsplikten mot tap som en ikke med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet. Lovens utgangspunkt er at den skadelidte skal ha full erstatning for sitt individuelle og økonomiske tap som er en følge av motpartens kontraktsbrudd. Den skadelidte skal gjennom erstatningen stilles i samme økonomiske stilling som om motparten hadde foretatt riktig oppfyllelse av kontrakten. Det er tre vilkår som må være oppfylt for at skadelidte skal ha krav på erstatning. Det må foreligge et økonomisk tap som følge av motpartens kontraktsbrudd, det må være årsakssammenheng mellom tapet og kontraktsbruddet, og årsakssammenhengen må være påregnelig.
§ 53. Beregning av prisforskjell ved heving.
Dersom kjøpet heves og forbrukeren foretar dekningskjøp eller selgeren foretar dekningssalg på forsvarlig måte og innen rimelig tid etter hevingen, legges kjøpesummen og prisen etter dekningstransaksjonen til grunn når prisforskjellen skal regnes ut.
Er kjøpet hevet uten at det foretas dekning i samsvar med første ledd, og det er gjengs pris for tingen, legges kjøpesummen og den gjengse prisen på hevingstidspunktet til grunn når prisforskjellen skal regnes ut.
Som gjengs pris anses prisen på leveringsstedet for ting av samme slag eller, om det ikke gjelder noen gjengs pris der, på et annet sted som med rimelighet kan likestilles med dette, likevel slik at hensyn tas til forskjell i transportkostnader.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 53:
Bestemmelsen regulerer hvordan prisforskjell beregnes dersom kjøpet heves og det foretas et dekningskjøp eller dekningssalg. Dette er mest praktisk der en part må kjøpe en tilsvarende vare et annet sted til høyere pris, eller selge varen videre til lavere pris. Hva som er å anse som en “forsvarlig måte” er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr. 80 (1986-87) s. 126: «Når dekningstransaksjonen skal være forsvarlig, innebærer dette at kjøperen ikke kan kreve dekket prisforskjellen ved et unødig dyrt dekningskjøp. Hva som er forsvarlig, må vurderes konkret i lys av pris, omsetningskanaler, kostnader ved transaksjonen, øvrige vilkår og hvilken tid kjøperen har til rådighet.»
§ 54. Plikt til å begrense tapet. Lemping av ansvaret.
En part som påberoper seg kontraktsbrudd fra den andre partens side, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmes dette, må han eller hun selv bære den tilsvarende delen av tapet.
Erstatningen kan settes ned dersom den vil virke urimelig for den ansvarlige parten ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i lignende tilfeller, og forholdene ellers.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 54:
Bestemmelsen pålegger den parten som krever erstatning, å begrense tapet sitt ved rimelige tiltak. Dersom parten unnlater å begrense tapet, kan erstatningen reduseres, dette kalles også for partenes tapsbegrensningsplikt. Bestemmelsen åpner også for lemping dersom ansvaret virker urimelig tyngende.
Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser
§ 55. Forventet kontraktsbrudd.
For forventet kontraktsbrudd gjelder reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp §§ 61 og § 62.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 55:
Bestemmelsen gjelder tilfeller der det allerede før levering eller oppfyllelse er klart at den andre parten ikke kommer til å oppfylle avtalen. Dette kan også kalles for antesipert mislighold. Dette kan for eksempel være aktuelt der selgeren klart gir uttrykk for at varen ikke vil bli levert, eller der det foreligger andre klare holdepunkter for fremtidig kontraktsbrudd. For å unngå tap kan det være hensiktsmessig å benytte seg av misligholdsbeføyelser allerede før kontraktsbruddet formelt har inntrådt.
§ 56. Insolvensbehandling.
Kommer en av partene under insolvensbehandling, gjelder bestemmelsene i dekningsloven kapittel 7.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 56:
Bestemmelsen viser til reglene som gjelder dersom en av partene kommer under insolvensbehandling. Insolvens betyr at skyldneren ikke klarer å oppfylle sine økonomiske forpliktelser. Insolvensbegrepet er behandlet i konkursloven § 61. Dette kan være praktisk dersom selgeren går konkurs før varen er levert, eller mens en reklamasjonssak pågår.
§ 57. Kontraktsbrudd ved del av tingen.
Omfatter selgerens kontraktsbrudd bare en del av det solgte, gjelder reglene om mangler og forsinkelse i kapittel 5 og 6 for denne delen. Må selgeren etter forholdene antas å ha avsluttet sin levering enda ikke alt er levert, gjelder reglene om mangler.
Hever forbrukeren for en del av det solgte, kan forbrukeren også heve for andre deler som han eller hun ikke med rimelighet kan forventes å beholde.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 57:
Bestemmelsen gjelder anvendelsen av lovens regler om mangler og forsinkelse når selgerens ytelse er delelig i lovens forstand, og selgerens kontraktsbrudd kun gjelder en del av det som er solgt. Forbrukeren kan i noen tilfeller gjøre krav gjeldende for den delen kontraktsbruddet gjelder, men kan også heve hele kjøpet dersom kontraktsbruddet er vesentlig for kjøpet som helhet.
§ 58. (Opphevet)
§ 59. Selgerens hevingsrett når det skal leveres etter hvert.
Skal selgeren levere etter hvert og forbrukeren betale eller medvirke i tilsvarende poster, og det er kontraktsbrudd fra forbrukerens side ved en enkelt levering, kan selgeren heve for denne leveringen etter reglene i § 45.
Gir kontraktsbruddet selgeren god grunn til å regne med at det vil inntre kontraktsbrudd som vil gi hevingsrett ved senere leveringer, kan han eller hun på dette grunnlaget heve for slike leveringer dersom det skjer innen rimelig tid.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 59:
Bestemmelsen gjelder selgerens rett til å heve når det er avtalt at selgeren kan eller skal levere etter hvert (suksessive leveringer), og forbrukeren skal betale eller medvirke i tilsvarende poster. Dersom vilkårene er oppfylt, kan selgeren heve for den aktuelle leveringen, og i enkelte tilfeller også for senere leveringer.
§ 60. Omsorg for tingen.
Dersom forbrukeren ikke henter eller tar imot tingen i rett tid eller forhold ellers på forbrukerens side har medført at den ikke er overgitt til ham eller henne, skal selgeren for forbrukerens regning dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene, dersom selgeren har tingen i sin varetekt eller for øvrig kan ta vare på den.
Vil forbrukeren avvise en ting som han eller hun har overtatt, skal forbrukeren for selgerens regning dra slik omsorg for den som er rimelig etter forholdene. Vil forbrukeren avvise en ting som er sendt til ham eller henne og stilt til hans eller hennes rådighet på bestemmelsesstedet, skal forbrukeren ta vare på den for selgerens regning, dersom forbrukeren kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på selgerens vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.
En part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la en tredjeperson forvare den etter reglene i lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp § 74. §§ 75. 76, 77 og 78 i samme lov om en parts rett til erstatning og tilbakeholdsrett, om salg av eller annen disposisjon over tingen og om regnskap og godskriving av utbytte gjelder tilsvarende.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 60:
Bestemmelsen regulerer partenes plikt til å dra omsorg for tingen i ulike situasjoner når kjøpet ikke kan gjennomføres som planlagt. Omsorgsplikten er et utslag av den gjensidige lojalitetsplikten som eksisterer i kontraktsforhold. Dersom forbrukeren for eksempel ikke henter varen i tide, kan selgeren ha plikt til å dra rimelig omsorg for varen. Dersom forbrukeren vil avvise en vare som allerede er mottatt, kan forbrukeren på sin side ha plikt til å ta vare på varen for selgerens regning.
§ 61. Særlig forbrukerbegrep i visse internasjonale kjøp.
For avtaler om kjøp av ting mellom parter som har forretningssted eller bopel i ulike stater utenfor EØS, gjelder loven kjøp av ting til personlig bruk for kjøperen, kjøperens familie eller husstand, med mindre selgeren før eller på avtaletiden verken visste eller burde ha visst at tingen ble kjøpt til noe slikt formål.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 61:
Bestemmelsen gjelder særlige spørsmål om forbrukerbegrepet i internasjonale kjøp.
Dette er ikke en bestemmelse som ofte får betydning i vanlige norske forbrukerkjøp, men den kan være relevant der kjøpet har tilknytning til flere land. For at det særlige forbrukerbegrepet i bestemmelsen skal komme til anvendelse, kreves det etter ordlyden at begge parter har forretningssted eller bopel i stater utenfor EØS. Det kan imidlertid stilles kritikk til en slik forståelse basert på blant annet forarbeider. Det argumenteres derfor for at en rett forståelse er at minst én av partene har forretningssted eller bopel utenfor EØS.
§ 61 a. Tilsyn.
Forbrukertilsynet og Markedsrådet skal ut fra hensyn til forbrukerne føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i § 6 første ledd, § 14 fjerde ledd, § 18 a og § 23 følges av en næringsdrivende. Tilsyn utføres i samsvar med reglene i markedsføringsloven §§ 32 til 41, § 42 første ledd annet punktum og §§ 43 til 43 c.
Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regler nevnt i første ledd første punktum, som anses som vesentlig eller har skjedd gjentatte ganger, kan den ansvarlige ilegges et overtredelsesgebyr.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om utmåling av overtredelsesgebyr.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 61 a:
Bestemmelsen gjelder tilsyn med enkelte regler i forbrukerkjøpsloven. Forbrukertilsynet og Markedsrådet har oppgaver knyttet til håndheving av bestemte forbrukervernregler. For enkeltstående tvister mellom forbruker og selger vil saken ofte måtte løses gjennom dialog, klagebehandling, Forbrukerrådet, Forbrukerklageutvalget eller domstolene.
Kapittel 13. Ikrafttredelse og endringer i andre lover
§ 62. Ikrafttredelse.
Loven gjelder fra 1. juli 2002.
Loven gjelder bare for avtaler som sluttes etter at den er trådt i kraft.
Kommentar til forbrukerkjøpsloven § 62:
Bestemmelsen regulerer når loven trådte i kraft, og hvilke overgangsregler som gjelder. I praksis er dette mest relevant der man må vurdere hvilken lovversjon som gjelder for eldre kjøp. Loven skal ikke ha tilbakevirkende kraft.
§ 63. Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: – – –
Trenger du hjelp i en sak om forbrukerkjøp?
Saker om forbrukerkjøp kan ofte handle om betydelige verdier, særlig ved kjøp av bil, båt, bobil, campingvogn eller andre kostbare varer. Det sentrale spørsmålet er ofte om varen har en mangel, om det er reklamert i tide, og hvilket krav forbrukeren kan gjøre gjeldende.
Dersom du har kjøpt en vare fra en profesjonell selger og oppdaget feil eller mangler, kan det være viktig å få vurdert saken tidlig. Dokumentasjon, reklamasjon, avtalegrunnlag, salgsopplysninger og tekniske vurderinger kan ha stor betydning for resultatet.
Ta kontakt dersom du ønsker en vurdering av hvilke rettigheter du har etter forbrukerkjøpsloven på tlf: 24 02 21 20 eller per e-post: post@verito.no
Les også Heve privat bilkjøp og Heve kjøp av bil fra forhandler





