Hva betyr «rimelig tid» i kjøpsloven?

Hva betyr «rimelig tid» i kjøpsloven? Begrepet er avgjørende for om kjøper kan gjøre mangelskrav gjeldende mot selger. Likevel er uttrykket bevisst uklart i loven, og blir derfor ofte kilde til konflikt. I denne artikkelen forklarer vi hva «rimelig tid» betyr, hvordan domstolene tolker uttrykket og hva kjøper faktisk må gjøre for å være innenfor fristen.

Hvorfor bruker kjøpsloven et begrep som «rimelig tid»?

Kjøpsloven regulerer kjøp mellom private og mellom næringsdrivende, og lovgiver ønsket fleksible regler som kan tilpasses ulike typer kjøp som faller innenfor kjøpsloven. Det er stor forskjell på hvor raskt man kan forvente at feilen oppdages ved kjøp av en bobil, en brukt bil, en maskin, et møbel eller en hest. En fast frist ville derfor passet dårlig for de mange ulike kjøp kjøpsloven regulerer.

Begrepet «rimelig tid» fungerer som en justerbar norm som tilpasses kjøpet, feilen, partenes kunnskap og omstendighetene i saken. Dermed gir normen anvisning til en konkret vurdering: Hva var rimelig i akkurat dette tilfellet? Hvilke faktorer kan tilsi at kjøper burde ha reagert raskere, og hvilke forhold gjør at en senere reklamasjon likevel er innenfor? I vurderingen må man avveie hensynet til selgerens behov for hurtig reklamasjon opp mot kjøperens behov for en viss tid til å områ seg.

Domstolene har gjennom en lang rekke avgjørelser presisert innholdet i begrepet, og det er denne praksisen som danner rammen for hva som regnes som rimelig.

Når begynner fristen å løpe?

Utgangspunktet for når fristen innen «rimelig tid» begynner å løpe, er det tidspunktet kjøper oppdaget, eller burde ha oppdaget, mangelen. Dette er helt sentralt. En kjøper som ikke undersøker varen etter levering, kan ikke vente lenge og deretter hevde at feilen ikke var synlig. Dersom mangelen burde vært oppdaget tidligere, kan reklamasjonen anses for sen selv om kjøper subjektivt sett ikke visste om feilen.

Dette har stor betydning ved skjulte mangler. Dersom feilen viser seg gradvis eller først blir synlig etter en viss bruk, løper fristen først fra dette tidspunktet. Kjøper kan dermed reklamere på et senere tidspunkt, så lenge kjøper ikke kunne forventes å avdekke feilen før den oppstod.

Ved svært tydelige mangler – som en ripe, en sprekk eller en mekanisk feil som merkes umiddelbart – forventes det at kjøper reagerer raskere. Her kan fristen være kortere.

Hvor lang tid er «rimelig tid» i praksis?

Selv om kjøpsloven ikke oppstiller noen fast frist, vil reklamasjon innen få uker normalt være uproblematisk. En reklamasjon innen to måneder vil ofte anses rettidig, men dette kan ikke oppstilles som noen generell regel etter kjøpsloven, og særlig i profesjonelle kjøpsforhold kan det kreves raskere reaksjon.

Samtidig har domstolene i en del tilfeller akseptert reklamasjon senere enn to måneder, dersom omstendighetene gjorde det vanskelig å reagere tidligere. Det kan for eksempel gjelde der kjøper måtte vente på en teknisk undersøkelse for å forstå feilen, eller der feilen utviklet seg gradvis og først etter hvert ble klar.

På den andre siden har reklamasjoner gitt tre til seks måneder etter oppdagelse ofte blitt vurdert som for sent, særlig der kjøper burde forstått at feilen var alvorlig. Når fristen blir så lang, må det foreligge spesielle grunner for at reklamasjonen likevel skal anses «rimelig».

Hvorfor er rask reklamasjon så viktig?

Reklamasjonskravet skal sikre at selger får mulighet til å undersøke varen mens bevis fortsatt er tilgjengelige, og samtidig beskytte selger mot gamle og vanskelig håndterbare krav. Formålet er ikke å straffe kjøper, men å sikre en korrekt og forsvarlig behandling av saken. Jo lengre tid som går, desto vanskeligere kan det bli å fastslå hva feilen består i, når den oppstod, og hvordan varen har blitt brukt.

Reklamasjonsplikten begrunnes særlig i tre hensyn: innrettelseshensynet, som skal sikre rask avklaring av kontraktsforholdet, bevissikringshensynet, som skal ivareta muligheten til å sikre relevante bevis, og spekulasjonshensynet, som skal hindre at en part avventer utviklingen før det tas stilling til misligholdsbeføyelser, særlig heving. Plikten gir også et uttrykk for den gjensidige lojalitetsplikten i kontraktsforhold, jf. HR-2020-2401-A.

Betyr «rimelig tid» det samme for alle typer kjøp?

Hva som er å anse som «rimelig tid» varierer etter kjøpets art. Ved komplekse varer som biler, bobiler, båter og maskiner kan feilen kreve undersøkelser før kjøper kan reklamere. Her er det akseptert at kjøper får noe tid til å innhente faglige vurderinger. Likevel må kjøper ikke vente lenger enn nødvendig.

Ved enklere varer, hvor feilen kan oppdages umiddelbart, kan det forventes at kjøper reklamerer raskere. Dersom kjøper for eksempel oppdager at et brukt møbel ikke samsvarer med beskrivelsen, må kjøper si fra innen kort tid.

Domstolene ser også på kjøpers kompetanse. En næringsdrivende forventes normalt å reagere raskere enn en vanlig privatperson, nettopp fordi han har større erfaring med varer, dokumentasjon og teknisk vurdering. Dette kan påvirke fristen betydelig.

Hva som er å anse som «rimelig tid» kan derfor bero på hvem som er kjøper, hva slags ting det gjelder, og hvilken sakkunnskap kjøperen besitter, jf. Ot.prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80.

Hva hvis kjøper trenger tid til å undersøke feilen?

Det er fullt mulig at kjøper ikke forstår omfanget av en feil før en tekniker har sett på varen. «Rimelig tid» tar høyde for dette. Kjøper kan bruke nødvendig tid på å få en faglig vurdering, men må ikke trekke ut tiden utover det som objektivt er nødvendig.

En kjøper som oppdager et problem, men lar varen stå i månedsvis uten å gjøre noe, vil vanligvis ikke være innenfor fristen. En kjøper som raskt bestiller kontroll og reklamerer når rapporten foreligger, vil derimot normalt være innenfor.

Hvilken rolle spiller bevis ved vurderingen av «rimelig tid»?

Bevis er avgjørende. Dersom selger mener at reklamasjonen var for sen, må domstolen vurdere når kjøper visste eller burde visst om feilen. Alt som peker på når feilen ble oppdaget, er relevant, og kjøper står sterkest når det finnes skriftlige spor.

Manglende dokumentasjon taler ofte i selgers favør. En kjøper som bare hevder at feilen nylig ble oppdaget, men ikke har noen form for bevis, har en svakere sak enn en kjøper som kan vise til bilder, meldinger, verkstedrapporter eller annen dokumentasjon med tidsstempel.

Derfor er det alltid klokt å dokumentere tidspunktet for første observasjon av feilen og å sende en skriftlig reklamasjon så fort som mulig.

Hvordan påvirker «rimelig tid» kjøpers krav?

Dersom kjøper reklamerer innen «rimelig tid», bevarer kjøper muligheten til å gjøre de misligholdsbeføyelser gjeldende som ellers følger av kjøpsloven, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt. Dersom reklamasjonen er for sen, mister kjøper retten til å påberope seg mangelen.

Det betyr at selv en alvorlig mangel, som normalt ville gitt grunnlag for heving, ikke kan gjøres gjeldende dersom kjøper har ventet for lenge. «Rimelig tid» er derfor ikke en formalitet, men et avgjørende vilkår for å i det hele tatt kunne bruke kjøpsloven.

Hva er forskjellen på «rimelig tid» og den absolutte fristen?

Kjøpsloven har to frister: en relativ frist («rimelig tid») og en absolutt frist (to år). Dette gjelder imidlertid ikke dersom selgeren ved garanti eller avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid, jf. kjøpsloven § 32 annet ledd.

 Selv om kjøper reklamerer innen den absolutte fristen, kan kravet likevel være tapt dersom kjøper ikke overholdt kravet til «rimelig tid».

Dette skaper ofte misforståelser. Mange tror at så lenge de reklamerer innen to eller fem år, er alt i orden. Slik er det ikke. «Rimelig tid» kan være mye kortere. Den absolutte fristen er kun en ytre grense og hindrer ikke at et krav bortfaller lenge før.

Hvordan unngå problemer med «rimelig tid» i praksis?

Det klareste rådet er alltid å reklamere skriftlig så snart du oppdager noe som kan være en mangel. Man trenger ikke å vente på tekniske rapporter før man gir selger beskjed; det holder å si at man har oppdaget et problem og vil komme tilbake med mer informasjon. En slik foreløpig reklamasjon kan senere suppleres med nærmere opplysninger om mangelen. Ved å gi en kort beskjed, blir reklamasjonsfristen overholdt, og kjøper står sterkt.

Kjøper bør også dokumentere når feilen først ble oppdaget, for eksempel med bilder, videoer, verkstedsundersøkelser eller meldinger til selger. Jo tydeligere spor, desto sterkere bevis for at reklamasjonen var innen rimelig tid.

Les også:

Hva er rimelig tid ved reklamasjon av bilkjøp

Hva sier kjøpsloven om privat kjøp av bil

Reklamasjon ved skjult mangel på bil 

Kontakt oss

Ta kontakt med Advokatfirmaet Verito AS for en kostnadsfri førstegangsvurdering.
Vi bistår med reklamasjonssaker, tolkning av frister, bevisvurdering og vurdering av krav som heving, prisavslag eller retting.
Telefon: 24 02 21 20 – E-post: post@verito.no

Vanlige spørsmål:

Kilder:

• Kjøpsloven
• prp.nr. 80 (1986-1987) s. 80.